HØYMESSE i Bønsnes

  Søndag 27. August
  11:00 — 12:00
 
Bønsnes kirke

Bønsnes kirke

En lokal kirkehistorie - Bønsnes kirke.

INNLEDNINGBønsnes kirke
Kirken ligger ved Bønsnes-gårdene ca. 5 km syd for Hole kirke på sydspissen av neset som går ut i Tyrifjorden fra nord. Kong Olav Haraldsson, som ble helgenkåret etter sin død 1030, vokste opp på Bønsnes, og det heter seg at kirken er bygget på hans initiativ. I Norske Gaardnavne antas gårdens opprinnelige navn å ha vært "Bænhussnes" og at den har fått navn etter kirken, som altså skal ha fungert som "bønhus". Det heter videre at hvis denne "... Forklaring af Navnet er riktig, maa denne lille Kirke oprindelig have været et Gudshus af lavere Rang ... ". Det kjennes da heller ikke opplysninger om at den har vært sognekirke, men derimot har den, så langt de skriftlige kilder rekker, vært kalt gavekirke eller lovekirke. Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på nabogårdene har regnet den som sin eiendom og har sørget for at en kirkeverge har ført tilsyn med kirken og forvaltet dens midler. Det er ikke kirkegård ved kirken, som antagelig ikke har hatt gravrett. Det skal imidlertid være funnet kister under kirkegulvet. Prokurator Anders Christensen, som hadde gitt betydelige gaver til kirken, fikk adgang til å sette opp et murt gravkapell ved kirken 1726.

Kirken har åpenbart vært forfallen i 1500-årene. I 1574-77 heter det i Pouel Huitfeldts stiftsbok at det ikke gjøres tjeneste ved kirken og at dens inventar er blitt overført til Hamar domkirke. Etter at kirken var blitt satt i stand igjen, meddeler sognepresten i Hole 1728. "... Efftersom Bønsnæs Kircke er en gammel gafve og Lofve Kircke af gl. tid. og endnu i denne tid ej hafver nogen indkomme, men vedligeholdes af Almuens gafver og hvis andre got Folck til den vil gifve; Der paa den Skich og Sædvane, som ved saadanne Gafve og Lofve Kircker paa andre Steder holdes, haver ieg, i Herrens Nafn, effter Almuens for got befindende, anordnet, et hvert Aars St Hans Dag at holde en aparte Prædichen i Samme Kircke, paa hvilchen Dag Kircken skal nyde en aarlig ofr Dag hereffter, til denne Kirchis vedligeholdelse, hvormed i Dag d. 24juni 1728 blef giort anfang ... ". Ordningen med messe Sct. Hans-dag med ofring til kirken ble opprettholdt til 1740, da den nye prest i Hole nektet å forrette, men ble tatt opp igjen, da det kom ny prest 1752. 1 Hole kirkes kallsbok 1818 er anført at "... Bønsnæs Kirke vedligeholdes ved en Tavles Ombæring paa Gudstjenestens Dage der, Il Gange om Aaret ... ". Sognepresten i Hole er nå pålagt å holde 6 gudstjenester årlig i kirken.

BYGNINGEN
Kirken består av en liten langkirke av sten fra middelalderen med et senere tilføyet tretårn foran vestgavlen. Middelalderens stenkirke var forfallen og ute av bruk i 1500- og 1600-årene. Det heter seg at den var brent ved lynnedslag, og de innvendige gavlmurer, som står uten puss, er brannskadet. Det er mulig at brannen har funnet sted tidlig i middelalderen, for kirken har i behold inventardeler fra 1200-årene. Opplysningen om at det gamle spontekkede tak var råttent og dårlig, tyder på at kirken ikke var brannherjet etter reformasjonen. I et tingsvitne fra 1727 heter det at "... Bønsnæs Kirke staaende paa Gaarden Bønsnæsis Grund, haver af Gammel tiider værit opmuuret Capell som in Anno 1675 stod ubrugelig og Øde, formedelst Muurens Brøstfeldigheds skyld, tilmed uden Tag og aldeelis nogen slags indreedning, indtil Da værende Sorenskriver her paa Stædet nu Salige Mand Jens Tygesen Lund, som boede paa Gaarden Bønsnæs til Guds Æris forfremmelse af Ynksomhed over samme Cappell der kunde med hans egen, og got Folks Hielp komme paa Faade igien og blive til En kirke og Guds Huus effter sin Dannelse og skikkelse - efftersom; hun tilforn af Tordenild var forbrændt og Beskadiget. Hvorfor Bemelte Salige Sorenskriver udj Aaret 1675 lod giøre en Gavebog, indbunden og Nummereret, hvorudj fromme Guds Mennesker som til dens reparasjon noget give ville, Sig kunde indskrive ... ". Sorenskriver Jens Tygesen Lunds initiativ førte til at det ble gitt gaver til kirken i form av penger, byggematerialer og naturalia fra bygdefolk, sagbrukseiere og trelasthandlere, slik at istandsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket av prokurator Amders Christensen Frøshaug. Det utseende som kirken fikk ved disse arbeider har den senere beholdt.

Murer
Kirkens murer er ca. 130 cm tykke. De har rettlinjet flukt, og murflatene er loddrette og jevne. Murene er pusset utvendig og innvendig. Partier av utvendig puss er skallet av, og her kan murverket studeres. Det består dels av lokal brunrød og gråblå sandsten, dels av andre stensorter med kortere og høyere formater, som er samlet i høyere skift. Stenflatene er jevne og loddrette, og det er murt med gjennomgående skiftegang. Hjørnestenene er tiltuktet rettvinklet. Bare i sydøstre hjørne, hvor terrenget er lavest, er det synlig sokkel av sandsten.

Øvre del av begge gavlmurer ble avrevet da kirken fikk nytt tak med lavere reisning i 1800-årene. Tidligere har takene vært steilere, og gavlene har da vært høyere. I 1733 heter at kirken har "... en meget tyk, sterk og bestandig Muur, med høye og spidse Gaufler...". Murene har ikke spor som tyder på at kirken har stått i ruin, og den murreparasjon som nevnes i forbindelse med at kirken ble satt i stand 1681, synes ikke å ha vært dyptgripende. Pussing og kalking av murene omtales derimot jevnlig. I 1838 arbeidet "Ole Muurmester" 27 dager i kirken og leverte "200 stk. Muursteen". Dessuten ble det anskaffet "Steen sværte" som tyder på at pussen er blitt malt. Både utvendig og innvendig har pussen rester av farve, bl.a. er det rester av rød kvadermaling rundt østvinduets utside. På vestgavlen, like over gulvet i tårnets 3. etasje, er det malt med rødt en spinkel bladkrans hvori initialer OESM (?) og årstall 1704. Lenger nede på vestgavlen er det rester av dekor i gråsort på nordsiden og rødt på sydsiden.

Portaler
Kirkens vestportal er opprinnelig. Den har inntrukket anslag og er 118 cm bred i anslaget. Utenfor anslaget vider den seg ut med to resesser som begge er 15 cm brede og dype. Anslaget og resessene overdekkes av spissbuer som springer direkte fra sidene uten markert vederlag. Innenfor anslaget har åpningen stikkbueavdekning. Stikkbuens topp ligger i nivå med ytre resess' buetopp og 325 cm over opprinnelig bunn, som ligger 8 cm over gulvet i kirken. Portalen er murt av røde tegl med middelalderformat 9 x 14 x 28 cm. Den er en gang blitt utvidet i bredden ved at anslaget er blitt revet fra gulvet til buen. Senere er anslaget blitt murt opp igjen til opprinnelig form. Dette skjedde antagelig 1952, da portalen fikk ny plankedør, som sitter i nedre resess og er tilpasset portalens spissbue. Tidligere hadde portalen rektangulær tofløyet fyllingsdør.

Sydportalen sitter ca. 4,5 m fra østhjørnet. Den er antagelig opprinnelig, men er blitt forandret utvendig, hvor den nå har en rektangulær plankedør kledd med profilerte bord i fiskebensmønster. Portalsidene har spor som tyder på at portalen opprinnelig har hatt anslag i flukt med ytre murliv. Innenfor det utrevne anslag er portalen 93 cm bred og har stikkbuet avdekning. 1 flukt med indre murliv er portalen 112 cm bred. Vederlaget ligger ca. 205 cm over kirkens gulv og buetoppen ca. 13 cm høyere. Her sitter en fyllingsdør med vindu i øvre fylling. Døren er antagelig fra 1790, da det ble laget "... 2 Dører til Kiærken, den eene med glas Ruder... ".

Vinduer
Kirkens østvindu har beholdt sin opprinnelige form. Det vider seg ut innover og er ca. 135 cm bredt innvendig. Her overdekkes det av en 23 cm høy stikkbue med vederlag ca. 210 cm over bunnen. Innerste del av bunnen er vannrett, men ca. 30 cm fra indre murliv er bunnen trappet opp 4-5 cm og stiger så ca. 50 cm til 10 cm fra ytre murliv. Her er det lagt inn en ca. 10 cm høy bunnsten som dekker opprinnelig bunn. Vinduet er utvendig 28 cm bredt og har sider som går vinkelrett inn og skjærer seg sammen med smygene ca. 7 cm fra ytre murliv. Lysåpningen har opprinnelig vært ca. 135 cm høy utvendig. Høyden svarer altså til innvendig bredde og murens tykkelse. Oventil avsluttes åpningen med spissbue i en nedforing som går 28 cm inn i åpningen. Nedfåringen går ca. 40 cm ned under den indre stikkbue. Det forekommer store røde tegl av middelalderformat i buen, men sidene er murt av natursten som er tuktet inn mot åpningen. Utvendig puss har rester av rødbrun kvaderimiterende maling. Vinduet har nå rektangulær treramme.

Kirkens sydmur har antagelig hatt vindusåpninger opprinnelig, men de må være blitt utvidet første del av 1700-årene, da det også ble laget nye vindusåpninger. I 1704 ble et lite vindu på svdveggen utvidet og utstyrt med ny ramme. Nordmuren har antagelig ikke hatt vinduer opprinnelig, men 1728 ble det brutt åpning her og satt inn vindu med trekarm og glass ved prekestolen. Likevel var kirken for mørk, og 1731 ble det brutt åpning på sydmuren like ved døren og satt inn et stort vindu. Ved besiktigelsen 1739 ble " De 4re Vinduer som findesudi Choret " og "... De 2de Vinduer udi Selfve Kircken " funnet i god stand. Senere ble vinduene fornyet og reparert flere ganger. I 1772 fikk ett vindu 28 glassruter og et annet 14 ruter; samtidig ble det anskaffet bly. Vinduene hadde altså små blyinnfattede glassruten. Nye vinduer med beslag og glass ble levert 1808, og 1838 ble det anskaffet 2 fag vinduer med karm og glass samt en mindre grind med glass. I 1856 må vinduene være fornyet eller omfattende reparert, for det ble kjøpt "... 7 fag Vindusbeslag m.m .... " og det ble satt inn glass i vinduene. Nå har sydmuren 3 like vinduer som har vannrett treoverdekning og innvendig smyg. Trekarmene har vannrett midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. Nordmurens vindu har samme form og utførelse, men er lavere og har 2 x 3 ruter i hver grind.

Over kirkens vestportal har vestmuren opprinnelig hatt et vindu. Da kirken skulle settes i stand igjen etter den lange forfallsperioden, lovet Jesper Gregersen i 1683 "... at lade indsette it Nyt Windue offr den store Kircke Dør ... ". Etter at kirken hadde fatt vesttårn 1728, ble vinduet omgjort til dør fra vesttårnets annen etasje til galleriet, som ble satt opp 1741. Ved den anledning og ved senere utbedringer av døren er vinduets utside og bunn blitt utrevet. Innvendig ligger nå bunnen ca. 35 cm over vestportalens buetopp. De innvendige sider later til å være bevart. Her er åpningen 140 cm bred. Den overdekkes av en ca. 25 cm høy stikkbue med vederlag ca. 230 cm over bunnen. Åpningens overdekning smalner av utover, og vestvinduet kan ha hatt omtrent samme form og størrelse som østvinduet, men har sittet noe høyere i muren. Mens vestvinduets buetopp ligger vel 1 m over nåværende himling, ligger østvinduets omtrent 1 m under.

Tak
Da kirken ble satt i stand i 1680-årene etter den langvarige forfallsperioden, var takene dårlige. Kirken mottok tekningsbord og teglsten som gave, og i løpet av 1680 - 81 fikk kirken bordtak som ble tekket med tegl. Det later imidlertid til at det gamle sperretak ble beholdt. I en beretning fra 1733 om tilstanden før reparasjonen heter det at kirken var "... meget slæt paa Indredning sampt gandsche forfalden paa Taged, allene med et forældet og forraadnet Spaantag ... ". I 1699 fikk kirken nytt sperretak. "... Till at Forferdige taged med Nyt Sper verch i Stedenfor det gamble forfaldne og udøgtige med teigll at paahenge og de teigl som alle Rede der paa ligger at legge till Rette og forbedre Sambt Windscheeder og Værhuver och alt huad som behøffues at Reparere ... ". I 1790 ble det satt opp to kors på kirketaket.

Kirkens nåværende takstol må være satt opp i 1800-årene, antagelig 1854-56. Da ble det anskaffet adskillig tømmer og treverk, og det ble utført tømmermanns- og snekkerarbeider. De murarbeider som ble utført samtidig må ha bestått i å rive av øvre del av gavlmurene og avrette murkronene i forbindelse med at takreisningen ble senket. De gamle loftsbjelker og himlingen som er festet til dem, er blitt beholdt, men det er lagt opp nye ytre murremmer på langmurene. Det nåværende tak bæres av sperrer hvis fotende står på ytre murrem, mens toppenden hviler på en mønsås. En sideås på hver side understøtter sperrene under midten. Åsene er lagt opp i gavlmurene og understøttes dessuten av en serie indre sperrebind som korresponderer med annethvert av de ytre sperrebind. De indre sperrebind hviler på loftsbjelker og avstives med hanebjelker som understøtter sideåsene. En del av takstolmaterialene har spor etter tidligere anvendelse og kan ha hørt hjemme i den eldre takstol. Takene har bordtak som bærer tegl på lekter. Bordtak, lekter og tegl ble omlagt 197l.

Takrytter / tårn
Før kirken ble satt i stand i 1680-årene hadde den hverken tårn eller takrytter. Da kirkens murer og tak var reparert, ble det 1684 "... bekosted paa det Nye Klocketaarn at Lade bygge till Kirchen ... ". Det fremgår ikke om det var en takrytter som ble båret av taket eller et tårn foran vestgavlen. I 1720-årene må kirken imidlertid ha fatt et vesttårn av tre, for 1727 "... blev det nye opbygte taarnhuus ved Enden af Kirken ... " strøket med tjære tilsatt brunrød farve. Vesttårnet omtales i besiktigelsen 1739. "... Paa Kircken findes intet taarn mens I dend Stæd er opbygt ved Enden af Kircken en Stupul af Træe Tømmeret, hvorudi henger 2de Klocker, dend eene af dem er brusten og dend anden god. Stupbelen indvendig fattes indredning. Dørren for Kircken som staar ved udgangen af Stubbelen er god og forsvarlig ... Stubpullens optømmerede Træe Vægger udvendig, tillige med dets Tag som er Tegt med Tagsteen, er got ... ". Vesttårnet har altså vært laftet opp
av tømmer i flere etasjer. Annen etasje har gitt adkomst til kirkens vestgalleri gjennom dør over kirkens vestportal, og øverst har klokkene hengt. Om taket sies bare at det var tekket med tegl,men en opplysning fra 1763 om at det ble satt nye vindskier på vesttårnet tyder på at det hadde sadeltak. Samme år ble det anskaffet et stort antall bord og lister, og det ble utført kledningsarbeide, bl.a. til "... den vestere og Nordre Væg af Stupulens Bordklædning ... ". Det er tydelig at vesttårnet ble bordkledd utvendig, og til slutt ble det malt med oljefarve "af Blegvid Farve og Colør".

Det nåværende vesttårn må være oppført i forbindelse med de store tak- og murreparasjoner i 1850-årene. Taket har spir med kule og fløy med årstallet 1862. Tårnet er oppført som et bindingsverksbygg som er satt inn mot kirkens vestmur. Veggene i tårnet går ca. 2,5 m høyere enn kirkens møne, og tårnet er avdekket med et lavt pyramidetak som er tekket med tegl. Utvendig er veggene kledd med stående staffpanel som deles av en vannrett list i veggenes halve høyde. Tårnet har kvadratisk grunnplan og er delt i 4 etasjer som alle belyses av et rektangulært vindu i hver av de tre fri vegger. Klokkestuen i øverste etasje har to rektangulære Iydglugger i hver av de 4 veggene. Vestportalen har tofløyet fyllingsdør. Utvendig er dør og vinduer og Iydgluggenes lemmer malt sjokoladebrune, mens veggkledningen er hvitmalt.

Våpenhus og sakristi
Separate tilbygg som har tjent som våpenhus og sakristi kjennes ikke. Etter at kirken fikk vesttårn, har dettes første etasje tjent som våpenhus.

Sakristi omtales i de skriftlige kilder, men det siktes da til et avpanelt parti i kirkens nordøstre hjørne' Det har ca. 2,5 m høye paneivegger mot svd og vest og ble satt opp 1729. I vest har det adkomst til prekestolen, mens sydveggen har dør og gittervindu til koret.

Himling
Det er uklart om kirken opprinnelig har hatt plan himling eller om kirkerommet har vært åpent til møne. Kirkens opprinnelige vestvindu har gått vel 1 m høyere enn langmurene, og en vannrett himling i dette nivå vil ha skåret tvers over vinduet. Etter at kirken ble satt i stand i 1680-årene, har den hatt himling festet til loftsbjelkene. Den trengte reparasjon 1739, og 1790 ble den omlagt med tilskudd av nye bord og ble dekorert med skymaling. Denne himlingen, som er bevart, består av glattkantede bord som er festet til undersiden av loftsbjelkelaget.

Gulv. Kirkens gulv var i noenlunde stand ved besiktigelsen 1739. Det kan være lagt da kirken ble satt i stand i 1680-årene; de tidligere gulvforhold er ukjent. De nåværende gulv av planker med ujevn bredde ligger øst-vest med fall mot øst og er spikret til tverrgående bjelkelag. Gulvet er hevet ett trinn ved alteret. Benkenes vanger hviler på ca. 15 cm høye benkestokker som er lagt

 

Teksten er hentet fra Hole kommunes hjemmeside som har benyttet følgende kilde: Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986.

HVA SKJER?
HØYMESSE i Hole kirke
sø. 22 okt., kl. 11:00
Søndagsskole.
LEIRGUDSTJENESTE på Gulsrud
sø. 29 okt., kl. 11:00
ØVELSE for Ringerike Vocalis
sø. 29 okt., kl. 14:00
Hole kirke
FELLESGUDSTJENESTE i Norderhov
sø. 29 okt., kl. 18:00

Hole kirkelige
fellesråd

Jomfrulandsveien 2
3530 RØYSE

 

Powered by Cornerstone