HOLE KIRKE
FORSIDEN>Reformarbeid i Den norske kirke

Reformarbeid i Den norske kirke

Hunstad, Morten H.
2009-10-17
Hva er visjonene for gudstjenestelivet?

Hva er det som ligger under reformarbeidet? Nemnd for gudstjensteliv (NFG) formulerte syv visjoner for gudstjenesten. I ettertid har det blitt innført ny liturgi som i mer eller mindre grad oppfyller visjonene ...

1.
Vi ønsker en gudstjeneste som bryter individualitetens tyngdelov.
Den gode gudstjenesten gjør oss til et fellesskap på tvers av generasjonene og løfter oss opp til personer i evig dialog med Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, og med hverandre.

2.
Vi ønsker en gudstjeneste som bevisstgjør og sanseliggjør liturgiens ”evige presens”.
Det unike med en gudstjeneste er at den opphever tiden. Vi deler Jesu legeme og blod samtidig med alle de hellige. Den andre halvdelen av alterringen er besatt i himmelen. Når vi feirer julaftens gudstjeneste, utvides stallen til å omfatte alle oss som er i kirken. Frelseren fødes mens vi lovsynger ham og takker for livets under og Kristi inntog i våre liv.

3.
Vi ønsker en gudstjeneste som ivaretar de lange historiske linjer.
Gudstjenesten er en bølge som ruller gjennom historien og bærer kirkens skip mot himmelens strand. Den er et rom vi trer inn i, hvor vi møter farne ætters liv og erfaringer, og hvor vi kommer med dagen i dag. Denne dimensjonen må ikke gå tapt slik at vi går glipp av rikdommen i det som generasjoner før oss har tenkt og trodd.

4.
Vi ønsker en gudstjeneste som tar vare på en annerledeshet.
I forhold til den stadig mer virtuelle, porøse og individualiserte underholdningskulturen trenger vi en gudstjeneste som er som en oase hvor materialismen og markedsmekanismene ikke er til stede.

5.
Vi ønsker en gudstjeneste som menigheten arbeider med og gir det beste den rår over.
Vi ønsker en gudstjeneste som flere i menigheten har vært sammen om å forberede og hvor dette gjenspeiles i måten gudstjenesten feires på. Det aller viktigste liturgikere kan gjøre er å hjelpe menighetene med ideer til hvordan de kan gi gudstjenesten prioritet og heve kvaliteten av den. I løpet av kirkens år må flest mulig grupperinger i menigheten involveres i gudstjenestearbeidet, også folk som ikke hører til de ”faste” kirkegjengere.


6.
Vi ønsker en gudstjeneste som tar i bruk mange kunstneriske krefter.
Vi trenger en gudstjeneste som råder over mange språk og taler til hele mennesket. Vi ønsker å øke rikdommen i gudstjenesten ved i tillegg til musikk å ta i bruk andre kunstfag, for eksempel billedkunst, regi, koreografi, design. Til dette trengs et aktivt samarbeid med profesjonelle kunstnere som lar seg utfordre og engasjere.

7.
Vi ønsker en gudstjeneste hvor alle i menigheten gjenkjenner sine liv.
Når vi skal tenke stedegenhet, er det viktig å tenke på den store menigheten, og også ut over kretsen av de døpte. Når vi vil gjøre gudstjeneste og liturgi til noe som tilhører de som feirer og er viktig for alle, må vi peke på grep og metoder som involverer grupper av menighetslemmer søndagens aktuelle tekst angår, selv om disse gruppene ikke nødvendigvis er å finne i kirken hver søndag. Gudstjenesten skal være åpen for alle. I gestaltning og utforming skal den være slik at ingen blir stengt ute eller kjenner seg forhindret fra å delta.

 

 

HVA SKJER?
FAMILIEGUDSTJENESTE i Hole kirke
sø. 24 des., kl. 14:00
FAMILIEGUDSTJENESTE i Sollihøgda kapell
sø. 24 des., kl. 14:00
FAMILIEGUDSTJENESTE i Hole kirke
sø. 24 des., kl. 16:00
HØYTIDSGUDSTJENESTE i Hole kirke
ma. 25 des., kl. 11:00

Hole kirkelige
fellesråd

Jomfrulandsveien 2
3530 RØYSE

 

Powered by Cornerstone